Turbiditet: Hva det er og hvorfor det betyr noe for vannkvalitet
Turbiditet beskriver hvor klart eller grumsete vann er. Jo mer partikler som svever i vannet, desto høyere turbiditet. Målinger av turbiditet brukes som en enkel og effektiv måte å overvåke vannkvalitet på, spesielt i områder der anleggsarbeid, landbruk eller industri kan påvirke miljøet. Når verdiene endrer seg raskt, kan det være et tegn på utslipp, erosjon eller andre inngrep som skader naturen. Turbiditetsmålinger er derfor blitt en viktig del av moderne miljøovervåking. De brukes både i små bekker og store fjorder, i drikkevannsanlegg og i store anleggsprosjekter. Med riktige målesystemer får man løpende data som gjør det mulig å handle før skadene blir varige.
Hva turbiditet forteller om vannet
Når vann ser grumsete ut, er det som regel fordi mange små partikler flyter rundt. Det kan være leire, sand, silt, organisk materiale, alger eller mikroskopiske organismer. Turbiditet handler altså ikke om fargen på vannet i seg selv, men om hvor godt lyset slipper gjennom vannmassene. Turbiditet er et mål på hvor mye partikler som er suspendert i vann, målt ved hvor sterkt vannet sprer eller svekker lys. I naturen varierer turbiditeten naturlig gjennom året. Snøsmelting, kraftig regn eller flom river med seg jord og sand, og elver blir mer grumsete.
Likevel er det ofte menneskelig aktivitet som gir de største og mest langvarige endringene:
– Grunnarbeid i nærheten av vassdrag
– Sprenging og masseforflytning
– Utslipp fra industri
– Drenering og jordbruk som fører til erosjon
Høy turbiditet kan få flere negative konsekvenser. Partiklene skygger for lyset, slik at planter og alger i vannet får dårligere vekstvilkår. Bunndyr og fisk kan få problemer med å finne mat, og gjeller kan tettes. I tillegg binder små partikler ofte miljøgifter og næringsstoffer. Når turbiditeten øker, kan derfor også spredningen av forurensning øke. I drikkevann er turbiditet en kritisk indikator. Høye verdier kan tyde på utilstrekkelig filtrering eller forstyrrelser i vannbehandlingen. Det kan gjøre desinfeksjon mindre effektiv, og i verste fall øke risikoen for sykdomsfremkallende bakterier og parasitter.
Slik måles og overvåkes turbiditet i praksis
I dag brukes hovedsakelig optiske sensorer for å måle turbiditet. De sender ut lys gjennom vannet og måler hvor mye lys som spres eller svekkes. Resultatet oppgis ofte i enheten NTU (Nephelometric Turbidity Units). Jo høyere tall, jo mer partikler i vannet.
Målingene kan gjøres på flere måter:
– Manuelle prøver som analyseres i laboratorium
– Bærbare instrumenter som brukes i felt
– Faste, automatiske sensorer som står i vannet over lang tid
For overvåking av anleggsarbeid ved elver, innsjøer eller kyst brukes ofte automatiske målesystemer. De står ute i vannet og sender data kontinuerlig til en database eller en webportal. På denne måten kan entreprenør, byggherre og myndigheter følge med i sanntid. Når grenseverdier overstiges, kan systemet gi varsler via SMS eller e-post.
Det gjør det mulig å:
– stanse eller begrense arbeid som skaper utslipp
– sette inn tiltak som siltgardiner, sedimentasjonsbasseng eller bedre drenering
– dokumentere at man følger krav i tillatelser og regelverk
I Norge brukes ofte standarden NS 9433 som grunnlag for hvordan turbiditet skal måles og rapporteres i anleggsprosjekter. Standarden beskriver blant annet plassering av målepunkter, frekvens på målinger og hvordan man skal tolke data. En tydelig metodikk gjør resultatene mer pålitelige, og gjør det lettere å sammenligne prosjekter. For å få mest mulig nytte av målingene trengs det mer enn bare teknisk utstyr. Riktig planlegging, kalibrering, vedlikehold av sensorer og faglig tolkning av data er avgjørende.
Feil plasserte sensorer, begroing på målehodet eller manglende referansemålinger kan gi misvisende verdier. For deg som planlegger eller gjennomfører tiltak nær sårbare vannmiljøer, kan det derfor være nyttig å ta kontakt med en spesialist som Forcit Consulting for å sikre gode løsninger for miljøovervåking og styring av turbiditet i prosjektet.
